I dag besoekte et av Kenyas stoerste slum-omraader, hvor en av guidene vaare vokste opp. Rett ved siden av slummen var ogsaa Nairobis stoerste soeppeldynge. Guiden vaar som hadde vokst opp der,fortalte oss at naar de ikke hadde mat hjemme,pleide de aa gaa dit for aa lete etter mat.
vi skulle besoeke et barnehjem som ble drevet av en eldre dame og hennes famile. Huset var deres eget,foer de flyttet til et annet sted. Da de flyttet ville de finne noe aa gjoere med huset, og etter mye tenking kom en av soennene med ideen om aa starte et senter for barn.
Etter et aar bestemte de seg for aa gjoere det om til et barnehjem,da de visste at barna ikke hadde noe sted aa dra etter at de hadde vaert paa senteret.
I senere tid har det blitt bygget paa, og fungerer naa som barnehjem og skole i ett,med frivillige laerere.
For aa finansierere alt, var det foerst faren i huset da han jobbet som pastor at hans menighet la til side penger. Men da han pensjonerte seg maatte de satse paa det gode i mennesket. Telefonselskapet Safaricom gav hjemmet en sum penger ved juletider, som julegave.
Frivillige rundt om kan ogsaa ”sponse” ett barn og betale deres skolegang. Da faar barna komme hjem til dem i ferier, og hoeytider, det ble som boarding school.
De plukket barn fra gata, som de visste ikke hadde noe hjem, eller var forlatt av at foreldrene var doede eller rusmisbrukere. Barna som ble ”plukket ut” var som regel fra omtrent 3 aar eller oppover,bare saa lenge de kunne uttrykke seg. De tok ogsaa inn mindre barn,om de var forlatt, men da maatte de soeke om tillatelse fra myndighetene og melde fra.
Vi ble vist litt rundt, om mens vi gikk der ble det plutselig fri-time. Da gikk vi inn i det som skulle forestille skolegaarden. Det var en jordslette inngjerdet av blikkplater. Der sang og danset vi,blant annet litt boogie-boogie og fugledans.
Etter lek og moro var det tid for time, der vi skulle vaere laerere. Vi ”underviste” i alt fra swahili til matematikk. Da vi var ferdige hadde noen fortsatt et like sterkt oenske om aa bli laerere, mens andre fant ut at det absolutt ikke var veien for dem aa gaa videre.
vi skulle besoeke et barnehjem som ble drevet av en eldre dame og hennes famile. Huset var deres eget,foer de flyttet til et annet sted. Da de flyttet ville de finne noe aa gjoere med huset, og etter mye tenking kom en av soennene med ideen om aa starte et senter for barn.
Etter et aar bestemte de seg for aa gjoere det om til et barnehjem,da de visste at barna ikke hadde noe sted aa dra etter at de hadde vaert paa senteret.
I senere tid har det blitt bygget paa, og fungerer naa som barnehjem og skole i ett,med frivillige laerere.
For aa finansierere alt, var det foerst faren i huset da han jobbet som pastor at hans menighet la til side penger. Men da han pensjonerte seg maatte de satse paa det gode i mennesket. Telefonselskapet Safaricom gav hjemmet en sum penger ved juletider, som julegave.
Frivillige rundt om kan ogsaa ”sponse” ett barn og betale deres skolegang. Da faar barna komme hjem til dem i ferier, og hoeytider, det ble som boarding school.
De plukket barn fra gata, som de visste ikke hadde noe hjem, eller var forlatt av at foreldrene var doede eller rusmisbrukere. Barna som ble ”plukket ut” var som regel fra omtrent 3 aar eller oppover,bare saa lenge de kunne uttrykke seg. De tok ogsaa inn mindre barn,om de var forlatt, men da maatte de soeke om tillatelse fra myndighetene og melde fra.
Vi ble vist litt rundt, om mens vi gikk der ble det plutselig fri-time. Da gikk vi inn i det som skulle forestille skolegaarden. Det var en jordslette inngjerdet av blikkplater. Der sang og danset vi,blant annet litt boogie-boogie og fugledans.
Etter lek og moro var det tid for time, der vi skulle vaere laerere. Vi ”underviste” i alt fra swahili til matematikk. Da vi var ferdige hadde noen fortsatt et like sterkt oenske om aa bli laerere, mens andre fant ut at det absolutt ikke var veien for dem aa gaa videre.
Vi dro tilbake til Amani Centre for aa faa lunsj. Der fikk vi oss en liten hvil foer vi maatte gjoere oss klare for fotball kamp. Fahari jentene hadde utfordret oss til match, saa vi stilte ”gladelig” opp. Gladelig maatte i denne sammenheng i gaaseoyne , da dette var den varmeste dagen paa lenge og vi alt hadde slitt oss ut paa aa gaa til bana.
Men da vi hadde varmet opp litt, ble alle gira paa aa vinne. Vi gikk ut paa bana med et maal om aa gjoere vaart beste.
Selv om vi fryktet det vaerste, ble det en noenlunde jevn kamp, faktisk!
Slutt resultatet ble 2-1 til dem, og aeren for vaart maal gaar til Kristin Oestrem! J
Vi gjorde alle en kjempe jobb!!
Men da vi hadde varmet opp litt, ble alle gira paa aa vinne. Vi gikk ut paa bana med et maal om aa gjoere vaart beste.
Selv om vi fryktet det vaerste, ble det en noenlunde jevn kamp, faktisk!
Slutt resultatet ble 2-1 til dem, og aeren for vaart maal gaar til Kristin Oestrem! J
Vi gjorde alle en kjempe jobb!!
En sliten gjeng dro tilbake til Amani Centre, spiste kveldsmat og fikk seg en god natt soevn.
B&B
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar