Dag 13, Kirka, Beadwork og avskjedsmiddag

”Saa gjor vi saa naar til kirka vi gaar, til kirka vi gaar, kirka vi gaar . Saa gjor vi saa naar til kirka vi gaar. Tidlig en sondags morgen”.
Sondag er kirkedag. Og Victor hadde bedt oss med til menigheten sin. Men for vi kom dit, maatte vi saa klart vente i en evighet forst..
Vi maatte kjore buss, en veldig humpete tur.

Kirka var diger, men paa langt naer ferdig. Det var bare en murbygning, uten gulv, vinduene var dekket med stoff og paa den ene siden manglet den en vegg.
Gudstjenesten var delt i to, for aa faa plass til alle. Vi kom til den forste, og gikk midt under den andre etter at vi hadde fremfort en sang. ”Lean on me”.
Kirka var fullsatt, noe ingen av oss visste for vi faktisk stod der aa skulle synge. Det forte til litt ekstra nerver, men det gikk da bra. Det viktigste var at vi gjennomforte.

Gudstjenesten var annerledes enn de i Norge. Litt mer ”Halleluja”, og dansing. Pastoren var ogsaa veldig humoristisk, saa det var mye latter. Klapping var ogsaa nytt for oss. Ingen klapper i kirka i Norge, mens her var det klapping for hver person som gikk fram for aa preke.

Etter gudstjenesten tok Victor oss med hjem til seg, for der skulle vi spise lunsj. Det var veldig koselig der. Reidun var hans assistent-kokk J 
Det som stod paa menyen var ugali, som er laget av maisemel og vann, og spinat. Det var godt!

Mette og gode dro vi videre til skolen vi var paa i gaar. Der skulle vi ha beadwork med Fahari  jentene.
For aa komme dit maatte vi igjen ta buss. En veldig interresant tur. Det ble nesten slosskamp paa bussen, paa en sondag!!
Det var en full, litt eldre mann som laget oppstyr. Han bydde opp til slosskamp, og ble kastet ut av bussen.

Siden vi kom litt sent, fikk vi ikke vaert med paa beadwork saa lenge, fordi vi hadde reservert bord paa en restaurant til senere paa kvelden.

Men vi rakk aa laere dem litt makrame, tegne litt, og lage noen smykker. Reidun og Lene fikk ogsaa fikset haaret av noen jenter som ble veldig fasinert av deres blonde haar og hvite(rode) orer.

Da hele gjengen begynte aa klage paa at de var sultne,var det paa tide aa dra. (Vi er ikke en koselig gjeng aa ha med aa gjore, naar vi er sultne..)
Vi hadde reservert bord paa en kjempefin, italiensk restaurant. Med den beste maten vi har smakt paa 13 dager!
Siden det var avskjedsmiddag, var Joseph, Stephen, Edjidia og Victor ogsaa med. Vaare afrikanske venner var ikke vandt med aa spise med kniv og gaffel, saa etter aa ha provd hardt maatte de ty til hendene.
Det var en kjempe koselig kveld, med masse latter og moro. De paa bordene ved siden av hadde det nok ikke like artig, da desibelnivaaet vaart var ganske hoyt.

Det ble en ganske sen kveld, i forhold til hva vi er vant til. Altsaa halv 11! Da er klokka bare halv 9 i Norge, men etter aa ha blitt vant med aa vaere paa hvert vaares rom klokka 8, afrikansk tid, ble dette sent for noen av oss. (Eller hva,Mari??)

Paa hele turen har vi aldri vaert ute saa sent, saa det var nytt for oss. Rundt i gatene gikk smaabarn, og voksne rundt og tigget etter penger. Vi ble fortalt at gatene var rolige, men farlige.
Da vi kom tilbake til Amani Centre var porten laast, og vi maatte vente en stundfor vi kom oss inn. Etter aa ha sagt hade til de andre, og takket for en fin kveld, var senga neste stopp.

BB